Skolen har fingersetninger for knappespill (norsk system) og pianospill og den er tilrettelagt for meget små instrumenter. Gå til handlekurven Du har ingen varer i handlekurven. En lettfattelig trekkspillskole til selvstudium for deg med trekkspill som hobby. Knappespillere kan klare seg med kun tre rader i diskanten gjennom hele boken. Men man bør være klar over at mot slutten er det mye av spillestoffet som blir enklere hvis man har et fire- eller femraders trekkspill. Det er heller ikke til hinder for å benytte skolen om man har kun fem rader i bassen (mangler forminskede septimakkorder). – Jeg savner ikke flere dårlige innspillinger. Altfor mange vil vise seg og sitt nivå, uten kanskje å ha noe å melde, sier han. 23 millioner kroner i publiseringsstøtte – Klassisk musikk av denne sorten er for lite dokumentert av norske utøvere, fordi slike innspillinger er vanskeligere å finansiere. Jeg er veldig glad for å få jobbe med dette repertoaret, simpelthen fordi det er fantastisk musikk med fremragende utøvere, sier Landaas. – Når jeg likevel er villig til å spille inn og gi ut dette på nytt, så er det på grunn av måten Hagen og 1B1 musiserer på. De spiller med øyne og ører åpne. De tar sjanser i musiseringen. Begge innspillingene holder et herlig høyt nivå, men den nye representerer i tillegg en utvikling som vi gjerne vil ha mer av, sier Amundsen. – Det er ikke min agenda. Det jeg leter etter er at det skal gi en mening og en annen type merverdi enn bare «sportsprestasjonen» eller enda mer avansert lyd. Camerata Nordica har for eksempel spilt inn alle Beethovens strykekvartetter i en concerto grosso-form. Det innebærer en skråstilling til tradisjonen, som er drivkraften for innspillingene jeg gjør, sier Tønnesen. – Noen mener vi gir ut for mye. Men for å bli regnet med som et mellomstort selskap i Europa, og for at distributørene skal få materiale å selge, må man jevnlig komme med plater. Dessuten er verden sulten på musikk den ikke har hørt før. I form av presseomtale merker vi at disse type CD-ene blir lagt merke til. Uhørt musikk vil verden ha, sier Landaas. – Savner du flere innspillinger av det klassiske kjernerepertoaret? Han forteller at han grubler mye og diskuterer alternative program med artistene før de bestemmer repertoar til nye innspillinger. Ofte faller valget på ting som ikke er spilt inn før, og ofte kobles et ukjent, tidligere uinnspilt verk med et populært kjent verk på samme album. • Publiseringsutvalget i Kulturrådet behandlet 86 søknader om støtte til klassisk/samtidsmusikk i fjor. 46 klassiske/samtidsalbum fikk støtte på 90 000 kroner hver. • 46 klassiske album var påmeldt til Spellemannprisen i fjor. – Det har kanskje blitt mer oppmerksomhet om artistene framfor repertoaret. Selv jobber jeg mye med å finne riktig artist til repertoar. Jeg ser etter en lengre forpliktelse fra artistens side. For å få maks ut av en innspilling games online escaping the prison, må man fortsette med repertoaret i flere år etterpå. Det krever hengivenhet, som igjen gjør tolkningen enda mer interessant. Einar Steen-Nøkleberg for eksempel, har spilt inn Halfdan Kjerulfs komplette pianomusikk og har vært ambassadør for musikken, både før og etter utgivelsen, ved å ta musikken til konsertscenene. Slikt er jeg svak for. Det er på scenen at musikken lever, og repertoaret må spilles for at det skal forsvare sin plass på en utgivelse, sier Amundsen. 700 norske album Tidvis har han og resten av utvalget svært mye musikk å lytte gjennom. I fjor behandlet utvalget over 600 søknader om støtte til norske innspillinger. 252 fikk tildelt støtte mobile roulette 666, av dem 46 album i sjangeren klassisk/samtidsmusikk. Til sammenligning fikk 116 album innen populærmusikk, 48 album innen jazz/improvisasjonsmusikk og 24 album innen folkemusikk støtte. – Det er ikke alltid like lett å velge hvordan pengene skal fordeles når spennet av utgivelser er så stort. Når vi må sammenligne utgivelser fra et punkeband med noe fra et symfoniorkester, kan det by på utfordringer! Kvalitet finnes innenfor så utrolig mange parametere og måles forskjellig fra sjanger til sjanger. Vi prøver å være bevisste også det, og leter etter kvalitet i alle sjangre. Det skal ikke være noe elitistisk over publiseringsutvalget, sier Vestrheim. Skriftlige kilder: Kulturrådets årsmelding 2015, Årsrappport fra FFUK, og informasjon fra Musikkseksjonen i Kulturrådet. Han forteller at han grubler mye og diskuterer alternative program med artistene før de bestemmer repertoar til nye innspillinger. Ofte faller valget på ting som ikke er spilt inn før, og ofte kobles et ukjent, tidligere uinnspilt verk med et populært kjent verk på samme album. I tiden fremover skal hun prioritere norsk uinnspilt musikk av blant andre Arne Dørumsgaard og Olav Kielland. – Det er spennende for orkesteret å gjøre dette, fordi vi får vist frem spennet vårt. Vi kan både spille fransk barokk og høyromantisk repertoar, sier Tønnesen. Erling Andersen, daglig leder i Fono, er opptatt av at kvalitet premieres i alle sjangre, når publiseringsstøtte og tilskudd fra Fond for lyd og bilde skal deles ut. – Noen mener vi gir ut for mye. Men for å bli regnet med som et mellomstort selskap i Europa, og for at distributørene skal få materiale å selge, må man jevnlig komme med plater. Dessuten er verden sulten på musikk den ikke har hørt før. I form av presseomtale merker vi at disse type CD-ene blir lagt merke til. Uhørt musikk vil verden ha all slots mobile casino 680, sier Landaas. – Spilles det inn for mye? I Jar kirke er Det norske kammerorkester i gang med innspilling i regi av Lawo Classics, og ved spakene sitter Vegard Landaas, nå som produsent, og tekniker Thomas Wolden. De er svært begeistret for programmet som denne uka skal dokumenteres på plate: Le Bourgeois Gentilhomme av Jean-Baptiste Lully og Der Bürger als Edelmann av Richard Strauss. Skråstilling til tradisjonen • De største norske selskapene som spiller inn og gir ut klassisk musikk er 2L, Aurora, Simax Classics og Lawo Classics. I tillegg finnes en underskog av mindre selskap. I Norge er det Lawo Classics som gir ut flest klassiske plater i året. I gjennomsnitt er selskapet på markedet med et nytt album annenhver uke, og katalogen teller over hundre utgivelser, alle med norske utøvere. En tredjedel av katalogen er norsk samtidsmusikk og norsk musikk som tidligere ikke er dokumentert. To av Haydns cellokonsert Skal alt spilles inn? – Det kommer i alle fall ut mer enn det er marked for. Jeg er ikke så fan av holdningen «bare det er ukjent musikk slot games match 9, så kan vi spille det inn». Det finnes veldig mye som ikke er spilt inn norsk melodi grand prix 2016, men skal alt spilles inn? I serien Nordic Edition har vi nå ca 25 utgivelser av førstegangsinnspilt klassisk musikk fra Norden. Det holder foreløpig. Vi vil at utgivelsene våre skal ha en relevans for konsertrepertoaret, utøveren og ikke minst for tilhøreren, sier han. – Artist viktigere enn repertoar Marianne Beate Kielland mener at det spilles inn mye musikk i Norge som er poengløst. – Kanskje er det ikke sjangre som har pekt seg ut med å få mye støtte gratis slots under the sea, men mye er gått til klassiske selskap. Både selskapet Lawo og andre som gir ut klassisk musikk får rundelig med støtte. Så det skjer i alle fall ingen nedprioritering av klassisk musikk. Det vitner heller om at det spilles inn mye klassisk musikk i Norge og at mye av det er bra, sier Andersen. Musikk som det er et særskilt behov for Musikk som det er et særskilt behov for Konsertsangeren har tidligere sittet i fagutvalget som fordeler støtte til innspilling og publisering fra Kulturrådet og har selv sunget inn godt over 40 CDer. I høst er hun aktuell med Whispering Mozart og albumet The new song. Til sistnevnte har hun bestilt nye verk av Helge Iberg, Henrik Hellstenius og Håvard Lund, samt valgt sanger av Edvard Hagerup Bull, som aldri er sunget inn før. Når hun gjør slikt repertoar hender det hun får bemerkninger som «er det vits å spille inn musikk av ukjente komponister som ingen gidder å høre på?» Han leder innspillings- og publiseringsutvalget i Kulturrådet og understreker at det ikke føres oversikt som spesifiserer repertoaret til hver utgivelse som støttes. – Uhørt musikk vil verden ha I tiden fremover skal hun prioritere norsk uinnspilt musikk av blant andre Arne Dørumsgaard og Olav Kielland. • Publiseringsutvalget i Kulturrådet behandlet 86 søknader om støtte til klassisk/samtidsmusikk i fjor. 46 klassiske/samtidsalbum fikk støtte på 90 000 kroner hver. Diskuter gjerne saken i kommentarfeltet! Bruk fullt navn, vær saklig og vis respekt for andres meninger. Bruk vanlig folkeskikk og husk at det du skriver blir lest av mange andre. Vi fjerner meldinger med trakassering og hat, og falske profiler. • Det gis ut over 700 norske album hvert år, viser tall fra interesseorganisa-sjonen Fono. – Jeg vil ikke si at det er for mange klassiske utgivelser, men om en ser på totalvolumet av hva som kommer ut, så er det veldig mye. Vi gir årlig ut nesten dobbelt så mange album som svenskene, sier Vestrheim. Han leder innspillings- og publiseringsutvalget i Kulturrådet og understreker at det ikke føres oversikt som spesifiserer repertoaret til hver utgivelse som støttes. – Vi lar oss ikke diktere ut fra hva vi tror kan få støtte. Vi lager CD-er vi har tro på. Selvfølgelig passer en del av vår produksjon inn i hva støtteordningene dekker. Men det skulle bare mangle, med et så bredt repertoar som vi har slot games egypt, sier Landaas. Kunstnerisk leder i Det norske kammerorkesteret, Terje Tønnesen norske casino sider queen, forteller at verkene ikke tidligere er gitt ut på samme CD. Kvalitet, viktighet og nyskapning – Det er spennende for orkesteret å gjøre dette, fordi vi får vist frem spennet vårt. Vi kan både spille fransk barokk og høyromantisk repertoar, sier Tønnesen. – Vi forsøker å fordele penger til utgivelsene etter kvalitet, viktighet og nyskaping. Alt i alt vil jeg si vi får mye bra musikk for pengene som spyttes inn i dette, sier Vestrheim. – Hvis man ikke har noe kunstnerisk viktig å melde, eller har en ny, svært god tolkning å gi et verk som tidligere er spilt inn hundre ganger, da bør man tenke nøye gjennom om utgivelsen er nødvendig. Det er uinteressant å bruke støtteordninger til slike klassiske plater én gang til, sier hun. • Det spilles inn anslagsvis mellom 50 og 100 album i sjangeren klassisk/samtidsmusikk hvert år i Norge. – Hvis vi skal gjøre det, må det være noe som kan hevde seg. Utøverne må virkelig kunne vise individualitet og grep om musikken og gjøre dette hørbart i fraser, klang og rytmikk, vise oss noe nytt i det vi kjenner så godt. Dessverre skuffes jeg ofte når jeg hører på nye utgivelser. Mye høres til forveksling likt ut, sier Amundsen. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Aksdal, Bjørn m. fl. (1998) Trollstilt, s. 7-24, 137-146. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 28 s. Glad, Åse Løvseth (2012) Dans på timeplanen. Tell forlag. Div. utdrag, ca. 100 s. Gravlie, Tom (1997) Sang for alle. Oslo: Gyldendal. (483 s.) Studenten velger minst én av følgende: Ophus, Tone (2014) Sang, spill og sprell 1. Sang norsk bonus 4 pmu, lek og rytmikk for barn 6-13 år. s. 3-14, s. 43-47. Oslo: Norsk Noteservice. 17 s. Dette fagområdet er både praktisk og teoretisk. Sentrale teoretiske perspektiver er læreplaner i faget, musikkfagets historie og rolle, kunstfaglige læringsmåter og barns utvikling av musikalitet, kreativitet og identitet. Forskning og refleksjon om barnekultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt. Kandidaten viser mangler i kunnskapsfeltet ved I dette arbeidet vil også praksisopplæringen spille en vesentlig rolle. Lyttestoff. 50 s. Fagdisiplinene musikkteori, hørelære, rytmikk, arrangering, komponering og musikkorientering vil her stå sentralt. Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i alle fag og i ulike fellesaktiviteter. I en av praksisperiodene skal studentene ha særlig fokus på å trekke inn praktisk-estetiske læringsprosesser og læringsmetoder i undervisningen i alle fag. Dette skal også stå i fokus under veiledningssamtalene i perioden, og spesielt være tema for førveiledningen. Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis, s. 39-53.Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 15 s. Kvalitativ beskrivelse for praktiske eksamener De fleste spørsmål er besvart og kandidaten Alle spørsmål er besvart på en slik måte at Mouritsen, Flemming (2002) "Child culture – play culture". I: Mouritsen, Flemming og Qvortrup, Jens (eds.) Childhood and Children's Culture, p. 14-42. Odense: University Press of Southern Denmark. 29 s. Lærere som ønsker videreutdanning. Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Lyttestoff. 50 s. Hauge, Torunn bakken og Catharina Christophersen: Rytmisk musikkpedagogikk i grunnskolen. s. 3-86, s. 167-181. Bergen: Fagbokforlaget. 99 s. Emnekode og emnenavn: G1MUS2100 Emne 1. Hanken og Johansen (2013) Musikkundervisningens didaktikk. Revidert utgave, s. 59-69,140-147, 164-173. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 29 s. Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer. (NB! Dette avsnittet har sammenheng med ett av de to fellestemaene på 2. år). Oversikt over vurdering Varkøy roulette system health, Øivind (2003) Musikk – strategi og lykke. s. 9-30.Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 22 s. Molde, Audun og Salvesen, Geir (2000) Ekko 2, s. 240-339. Oslo: Gyldendal norsk forlag. 100 s. I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli både bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene innenfor musikkfaget, og de vil arbeide med dem på flerfaglig basis. Det vil også være naturlig å involvere studenter med flerkulturell bakgrunn i den flerkulturelle undervisningen. Kandidaten mangler kunnskap og oversikt om Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges: Eksamenen er praktisk-metodisk i form av et utøvende prosjekt med tilhørende muntlig høring. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne gis: Kandidaten viser gode musikalske og tekniske Emnekode og emnenavn: G1MUS2200 Emne 2. Spill på instrumenter omfatter spill på hovedinstrument, akkompagnementsinstrument og klasseromsinstrumenter. Hovedinstrumentet velges fritt, mens akkompagnements-instrumentet kan være piano eller gitar. Akkompagnement til klassesang vil stå sentralt. På hovedinstrument vektlegges, om mulig, i tillegg et repertoar i mer kunstnerisk retning. Studentene vil også få grunnleggende opplæring i ulike stavspill, trommer, perkusjon og bandinstrumenter rettet mot bruk i klasserommet. Videre gis det opplæring i dans, bevegelse og lek til og med musikk. Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06, midlertidig utgave). Læreplan i musikk, s. 137-143. 7 s. Sætre, Jon Helge & Salvesen, Geir (2010) Allmenn musikkundervisning. Perspektiver på praksis. s. 216-231, 282-300. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. 35 s. Kandidaten tilfredsstiller minimumskravene ved Senere vil det på Norsk Musikforlag A/ S komme ut et Melodibasstillegg til Vi spiller trekkspill, beregnet på converterinstrumenter. Dette kan tas i bruk allerede mens man befinner seg tidlig i del 2 av Vi spiller trekkspill, eller når som helst senere - ved siden av at man spiller videre i standardbass-skolen. Du har ingen varer i handlekurven. For dem som ikke kjenner del 1 og 2 av denne skolen, kan det nevnes at diskantfingersetningen er understreket for toner som skal spilles på 4. og 5. rad. Der det står alternativer, er ofte den ene fingersetningen for tre rader. Dette er behandlet nærmere under «Mer om transponering». ✓ Fast frakt og fakturamulighet 50 lette lеter for Ukulele og Gitar - Pelle og Tone Joner Vi har noter og opplжringsbшker/DVD for alle slags instrument. Trompet, klarinett, flшyte, horn, tuba, trombone, sax, fiolin, bratsj, cello, gitar, bass, piano nye norske casino trips, ukulele, munnspill, sang og kirkeorgel. INNLEGG: KORK spiller nesten 50 % norsk musikk. - Undersøkelsen som Komponistforeningen kommer med kan ikke gjennomføres uten at KORK er nevnt, skriver Thomas Røisland i programkomiteen i KORK. Gramostatistikken for 2014 er klar Det er mandag inngått avtale mellom Norsk Musikforlag og MajorForlaget om overdragelse av alle MajorForlagets forlagsrettigheter pr. 31.12.2015. Hele katalogen som nå er overdratt kan leses her.
0 Comments
Leave a Reply. |
ArchivesCategories |